malt i blekk etter eget foto av blåveis. Da jeg begynte på denne i forigårs var den lysende blå, men så kom det et lass med snø, og vipps ble den svart 😀
Som dere kanskje skjønte er denne en øvelse i ulike måter å bruke blekk på, en flytende (pun intended) overgang til vannfarger.
Her har jeg lært av «Kunstnerens håndbok», og det kuleste, synes jeg, er effekten av å væte arket først: Bildet fikk liv helt av seg selv, og at det ikke helt fulgte strekene mine ble bare stilig.
Teknikkene brukt er maskeringsvæske, vætet ark, tørrpensel og, tilslutt, tannbørste. Den står det ingenting om i Kunstnerens håndbok, men det står i min: Aldri et bilde uten bruk av tannbørste 🙂
Min opprinnelig plan var å bare lære litt, noe jeg så for meg som «nok», kropp til å komme unna med det de få gangene jeg tegner kropp, men jo mer jeg lærer jo mer forstår jeg at det er no such thing.
For meg i hvert fall. Fikk ikke helt tak på det med de lærerne jeg først hadde funnet, men nok en gang: HALLELUJA for mulighetene gitt oss av Det Store Internettet: Lete lete, og vips! Der var Richard. Som jeg kaller ham. Han kombinerer flere av teknikkene i «tegn samtidig med meg mens jeg forklarer»-videoer, og ikke bare har det gjort det lettere for meg å forstå, men nå har det jammen meg blitt morsomt også!
Jeg vet ikke hvor mange leksjoner han har liggende ute, men jeg skal i hvert fall få med meg alt jeg kan.
Mye nakenhet om dagen (fnis): Kjæresten står fortsatt modell for kroki-tegning, og jeg er også i gang med en mer forseggjort tegning av samme modell.
…og det heter visst ikke fettstift, det heter oljepasteller «flau-emoji» + «lattermildemoji»: Nok en påminner om at det er en grunn til at jeg tar en grunnutdanning i kunstfag, ny «lattermildemoji».
Takk til «Kunstnerens håndbok» av Ray Smith for forståelig innføring i oljepasteller inkludert enkle teknikkøvelser:
Veldig gøy å gjøre noe helt annet, og jeg begynner å forstå at når jeg jobber så intenst med dette som jeg gjør, er det lurt å ha 2 (eller kanskje flere) «fag» samtidig for ikke å bli stuck, blind eller bare lei.
Innimellom å leke med sterke farger har jeg øvd videre på menneske-kroppen i form av kroki-tegning: Kjæresten har vært kjempesporty og stilt opp, OG sagt han kan gjøre det flere ganger, veldig kul fyr jeg er sammen med i grunnen ♥.
Da har jeg startet på menneskekroppen, og første steg besto i å bytte lærer: Det viste seg at boken jeg opprinnelig hadde tenkt å bruke, Brian Bagnall`s «tegne-male», ikke fungerte for meg. Det har med både språket og illustrasjonene å gjøre, den blir for intuitiv og rotete for meg, og jeg var heller ikke overvettes imponert over pedagogikken. (Eksempel: «Det er viktig å plassere ørene riktig» i stedet for, from the top of my head, «Slik plasserer du ørene riktig».)
Jeg er blomstrete og intuitiv så det holder jeg, når jeg kreerer ting, men når jeg skal lære må jeg ha litt mer orden. Første øvelse er likevel hentet fra Brian Bagnall:
Nei, det er ikke selvportrett. Thats not gonna happen. Enkelte likhetstrekk er det dog, se piler.
I jakten på en for meg mer egnet lærer, fant jeg en glemt skatt i bokhylla: Tom Teigens «Frihåndstegning,» som jeg med skam må melde at jeg aldri har åpnet. Før nå.
Ryddig og oversiktlig, gjør først sånn så slik, konkret og praktisk. Kommer til å lese hele slik at jeg får en repetisjon av det grunnleggende, i tillegg til å la ham lære meg å tegne mennesker. Det skal også denne figuren, som er ikke-binær og har litt problemer med leddene sine, bidra til. Hen fortjener et navn, men jeg har ikke funnet noe som passer enda. Forslag mottas 🙂
Jeg tror alle som vil lære eller bli bedre til å uttrykke seg via kunst må finne sin egen vei dit: For noen vil fokuset være på indre prosesser, frigjøring, utvikling av fantasi o.l. Jeg har så fritt flytende fantasi at det iblant truer med å ta helt av, og trenger å lære om teknikker og materialer som kan holde på det, gjøre det levende, ramme det inn. Haha, ramme inn mitt indre liv faktisk 😀 😀 Blir spennende å se salgbarheten på noe sånt 😀
Tegnet etter foto tatt i Havanna, Cuba for mange år siden. Dette KAN være første bilen jeg noensinne har teget? Er hovedsaklig fornøyd med tegningen, men akkurat bilen har jeg bomma litt på: Den har helt ufortjent fått trykka inn fronten noen millimeter, jeg oppdaget det ikke før alt annet var ferdig.
Uansett: Den snille sensoren har gitt meg karakteren bestått i grunnleggende tegning, og på mandag starter kurs i mennesker 🙂
Mona Lisa fristet meg til å hoppe over viktige steg i min selvpålagte utdanning, så nå har jeg tatt meg sammen og hoppet tilbake. Hadde blant annet hoppet over både esker og boller (faktisk), leksjoner som jeg nå har tatt. Motivasjonen er fortsatt på topp:
Og her er en øvelse til:
Dette er en skisse til en ide jeg har hatt lenge, som kanskje blir noe stort en dag. Inntil videre er den en øvelse i både skygge, perspektiv, linjer, komposisjon og mennesker, som jeg strengt tatt ikke har kommet til enda.
NÅ begynner det å bli gøy! Her har jeg forsøkt å kombinere det jeg har lært så langt i en studie av Mona Lisa. En passe beskjeden start synes jeg 🙂
blyanter HB, 2B, 4B og 8B, samt hvitt kritt på farget papir
Som dere sikkert ser har hun blitt litt ung, og jeg spekulerte lenge på hvordan jeg hadde gjort det, for det var slett ikke meningen. Så oppdaget jeg at jeg hadde tegnet øynene hennes for store, og jeg tror det er grunnen. Enig?
Ellers er jeg fornøyd med mye, kanskje aller mest dette partiet:
Det er lite eventyrlige akvareller og kreative akrylkomposisjoner både her og på gallerigb for tiden, og slik blir det en god stund fremover. Allikevel er det jammen meg folk som følger meg, og jeg håper dere til slutt får valuta for å ha jobba, faila, mistet motet, mistet troa, banna, krummet nakken og gått på igjen sammen med meg:
Hvis teorien min stemmer og jeg holder ut, vil denne selvpåtvungne grunnutdanningen sammen med et visst medfødt talent ende opp med at jeg endelig kan vise frem de magiske bildene jeg har inni hodet mitt (høres ikke helt bra ut, i know). Eksempel på at det er et stykke igjen:
to-punktsperspektiv gone hinsides wrong
Når det er sagt, så er det ikke lengre et ork verken å sette seg foran skjermen for leksjon eller å plukke opp blyanten for å øve. Moro har det ikke blitt enda, til det er jeg alt for utålmodig, men en grei ting å gjøre hver dag. For jeg får stadig påminnere om at det jeg driver med nå er nyttig for meg:
to-punktsperspektiv faktisk
Med dette er jeg ferdig med 12 grunnleggende leksjoner i bla materialer, skisse, skyggelegging, kanter, komposisjon og perspektiv. Ansikter neste.
Siden sist har jeg presset meg igjennom noen perspektivleksjoner og øvelser jeg egentlig ikke har hjerne til. På et tidspunkt i går smalt jeg pannen i arbeidspulten MENS jeg rev meg i håret. Bokstavelig.
Størrelsesforhold, avstand, linjer; det gjør nesten like vondt i hodet mitt som når jeg forsøker meg på matte: Hvor høy er rompa til en flodhest i forhold til et stearinlys, hvor stor er lysestaken som står i front i forhold til samme type lysestake i bakgrunnen, og hvorfor i helsike valgte jeg å sette opp hele greia på en foldet duk i stedet for noe som lå flatt.
Jeg presenterer herved mine stilleben: Jeg begynner bakerst, og før dere sier «men dette var jo ikke ille», så bla videre/ bakover i tid/forsøk:
Til høsten skal jeg, dersom Corona-, helse- og andre uforutsigbare guder vil, ha min andre utstilling i Oslo. Denne gangen er planen en akvarell-utstilling, og jeg skal stille sammen med 2 andre.
Det er proffe folk jeg skal dele veggene med, og det har satt meg i gang på et long overdue prosjekt: Å lære meg kunstfaget fra grunnen. På tide å ta seg sammen å lære seg ting i stedet for å la seg bremse av mindreverdighetskomplekser for alt man vet/føler/tror man ikke kan.
Penger til slikt har man ikke, men så langt er det ingen hindring: Youtube, jeg tror jeg elsker deg!
Fant en random fyr, hadde ikke hørt om han før, men SchaeferArt har gratis leksjoner i tegning fra «hvordan holde en blyant» og et stykke fremover. Ikke noe fancy, bare grundig, informativt og «jeg finner ikke linjalen min så jeg bruker blyantesken i stedet»-sjarmerende.
Etter 4 leksjoner har jeg nå lært å holde en blyant.
Hihi, neida, SÅ grunnleggende er det ikke. Og nei, det er heller ikke slik at jeg ikke kan disse tingene fra før, men erfaringen har vist meg at langt der fremme på på nivåskalaen dukker det opp huller i kunnskapen min som hindrer meg i å nå helt frem med det jeg vil skape. Og jeg vet ikke HVOR de hullene er, så derfor:
