sopp city
gøy med photoshop:
…og for de som lurer på om jeg har spist for mye skogens sopp: Se! En nøtteskrike!
Photo
change
Jeg liker at ting går fremover. Noen ganger ønsker jeg at de kunne gå bakover, men som oftest liker jeg fremover. Særlig når fremover ser lysere ut.
Skogene mine.
en vakker morgen
Uansett hva nyhetene måtte formidle av mørke, uvisshet, bekymringer og sorg en sommermorgen, så finnes også dette:
♥
night beaver
I blant blir jeg rent ærefryktig (-fruktig? -fryktelig? får rød strek uansett hvordan jeg staver det) over å bo slik jeg gjør: disse bildene er tatt 200 meter fra huset mitt. Hr. Bever sees her på veg hjem til hytta si, som er mitt nærmeste nabohus.
Og så beklager jeg til hr. og fru Stokkand dersom dere fikk et H. med å få lagt junior igjen etter at jeg ved et uhell vekket ham.
Det skal sies at det kreves litt mer enn bare å bo sånn for å få slike opplevelser, i dette tilfellet å være våken kl. 0330.
Jeg ELSKER hjemmet mitt!
skog til trøst
Dagen i dag har handlet om å være snill med seg selv og tolerere at jeg ikke nødvendigvis fungerer optimalt, i perioder ikke engang sånn passe.
Begravelsen ble en vakker opplevelse, verdig og god i det vonde.
Jeg kjenner på lettelse over at det er over, men så er det jo selvfølgelig ikke det. Humøret mitt, som er små-kupert selv på en god dag, er nå rene Himalaya, og det skal ikke store steinen til før det blir fullt skred av følelser.
Slik må det antagelig være en stund. Resten av verden stopper ikke opp. Jeg skulle ønske den gjorde, og har lyst til å henge opp en diger ballong over huset mitt, festet i pipa, med “Menneske i sorg: ikke pust, snakk, ha meninger, informer om noe eller i det hele tatt vis at noe annet eller noen andre eksisterer innenfor 2 km radius pga behov for total selvsentrerthet.”
Måtte hatt himla diger ballong.
girl interrupted
by cat. Skulle vært en maledag, ble i stedet en veterinærdag. Ikke med denne:
Men med denne:
Det er ganske lett å se hvem av dem som har døst i solstripa i sofaen og hvem som har tilbragt dagen med å bli klemt på både her og der, barbert og stukket i. Eller hva? Ett til av sofa-sliteren:
Macro May
Jeg våkna kl. 4 i dag tidlig, takk til pus og pus, og siden da har jeg vekselvis forsøkt å 1: sovne igjen, og 2: komme meg ut på tur. Måloppnåelse på prosjekt 2 nå. 86 bilder knipset på mitt Canon kamera resulterte i 2 gode bilder: Macro-objektiv, håndholdt ned mot overflaten av en bekk omkranset av mørk barskog. Innstilling Av 3,2 som gav en lukkertid på ca. 600 for disse bildene, og ISO 400. Lite annet enn klipp og lys i photoshop etterpå.
Har ingen ide om hvordan sølvfargen på bladene kom til, det er ikke fra redigering. Jeg er så macro-nerd at jeg foretrekker å være ute på tidspunkter folk flest ikke er det, for du får ikke slike bilder jeg vil ha ved å stå oppreist som et normalt menneske og knipse. Man må være forberedt på å vasse i gjørme, henge i greiner og åle seg i nypløyd åker, og slikt foretrekker jeg å gjøre u-observert 😀
Det nærmer seg reiseblogg: Om kun få dager legger jeg og min kjære beste-Ra ut på eventyr igjen. Lite er klart, lite er visst. Turen går til det vi omtaler som det Polske landet Nederland. Vi satser på at flyet vet hvor det skal.
første krangelen
Dette skulle vært et innlegg om Bugle`s bok, men wordpress har bestemt seg for å avslutte hvetebrødsdagene ved å nekte å laste opp Bugle-bildene. Dersom denne motviljen mot ugler viser seg å vedvare har vi et problem. Inntil videre kommer tvilen tiltalte wordpress til gode. Litt lei av grinete fugler kan vi alle bli, helt greit, bare man kommer over det og går videre. Dermed må jeg i stedet plage dere med bilder fra dagens selfie-produksjon. Jeg er så heldig at jeg er ekstremt fotogen fra naturens side, så posering av typen kaste-på-håret kan ikke gå feil:
Det er veldig viktig for en kunstner å bli tatt seriøs, og da er det viktig å se naturlig seriøs ut:
Og være naturlig og avslappet foran kamera, ikke på noen måte selvbevisst:
Og hvis alt annet failer: Tilbake til kaste-på-håret-pose:
Vurderer å lage en tutorial. “How to make yourself shine” by gb. Eller “Selfies; Now that`how U do it”. Eller bare “Selfies – naild it!”
Render
Magisk lys, litt ekte og mye juks. Ille med snø langt uti mai og alt det der, men kult!
Kameraet mitt har blitt brukt kun som verktøy i forhold til bokillustrasjoner så lenge, at jeg helt hadde glemt hvor gøy det er å leke med 😀
Og så er det veldig inspirerende med ny blogg 😀 Full kontroll selv! Det innebærer også at man må forstå ting som man slett ikke begriper, og fører til google-søk som: Hva i H…er en (ei? et?) widget?
Noe google ikke kunne gi noe tilfredstillende svar på, men er så heldig å ha privat support. Ellers hadde ikke dette vært mulig ♥
Nytt hjem
Så ble jeg endelig kastet ut fra blogg.no. Ikke av de grunnene jeg har vært engstelig for i forbindelse med enkelte innlegg…fnis…men fordi blogg.no har gått over til å bli seriøse. Seriøse i betydningen “Dersom du gjør, sier eller mener noe uten å prøve å selge en eneste betakarotenpille eller vippeextension vil vi ikke ha deg”. De som passer inn i denne ærefulle kategorien fortsetter, og de av oss som ikke gjør det ble tilbudt en mindre ærefull plassering i et nytt konsept som jeg for å være helt ærlig ikke satte meg ordentlig inn i. Mulig det var en kjempedeal. (I rettferdighetens navn: Sikkert en og annen seriøs bidragsyter til samfunnsdebatt, kunst, kultur og/eller vitenskap som skriver på platformen. Jeg er bare sur for at de rakk å kaste meg ut før jeg rakk å forlate dem.)
Jeg oppdaget to ting da jeg mistet bloggen: nei, tre, stryk forrige kolon, dette teller:
Jeg er stolt over å ikke passe inn i blogg.no`s mal.
Selv om jeg ikke blogger så ofte har jeg savnet denne muligheten til å uttrykke meg. Har tom vært på reise uten å blogge, og sånt går jo ikke an.
Skal jeg blogge igjen skal jeg ha full kontroll selv. Ingen plattform skal plutselig bestemme seg for å legge om og dermed ta fra meg MIN blogg.
Så: Velkommen til mitt nye hjem!
