er ikke noe jeg er spesielt opptatt av, men innimellom prøver jeg: Her er noen tips du kan bruke dersom du har tatt profilbilder i hurten og sturten og syntes de så kjempefine ut det sekundet du hadde til å se på dem før du fortet deg videre til en avtale, for senere å oppdage at de hadde en ørliten skjønnhetsfeil:

Ergelig selvfølgelig, men ikke gi opp. Dette kan fikses på flere måter:

Legg merke til hvordan jeg i siste eksempel også kamuflerer rynkene på hals og bryst. To fluer i et smekk der altså. Håper tipset var nyttig.

Klokka er 7.

Jeg har vært oppe i 1,5 time, og da hadde jeg drukket kaffe på senga en halvtimes tid først. Pleier å lese nyhetene til kaffen, men de hadde ikke stått opp enda. Det er et ensomt liv.

Jeg har fyrt opp i huset, kost med katten, trent styrke på stuegulvet, dusjet og satt på en vaskemaskin. Helt alene. Jeg har sendt en mld til kjæresten min, men venter ikke svar på den på et par timer enda. Det er for tidlig å kontakte venninna jeg har planer om å ha planer med i kveld. Pus gikk ut igjen, og det er for mørkt til å se kuene som går på jordene rundt huset. De er ellers fine og se på og kan regnes som et slags selskap.

Så akkurat nå er jeg litt sur på mennesker som sover lengre enn til 7 og får meg til å føle meg ensom på morgenen. Ganske mange av folka mine vil mene det er helt fortjent: De har endel erfaringer med at jeg slokner før 21 når de kunne tenke seg selskap av meg. Jeg prøver i blant å få andre til å forstå hvor feil de tar ved ikke å være A-mennesker, men lykkes i liten grad. Av flere, til dels gode, årsaker, jeg innser det.

I mine øyne finnes det nesten ikke noe bedre enn å våkne sammen med dagen og lyset. Hustrig og kald, sitte på peishylla med kaffen og bli varm mens verden sakte avdukes utenfor stuevinduet. Rimfrost på bakken, småfugl i bjørka og kanskje et rådyr på jordet. Eller, på denne tiden av året, en ku eller ti.

I min verden har ikke kvelden noe å stille opp med mot klokka 6 en mandag morgen i oktober. Ha en fin dag 🙂

Dere som har fulgt meg en stund er kjent med mitt anstrengte forhold til denne hjemmesiden. Kort oppsummert: Domenet har vært mitt i årevis, men jeg har aldri egentlig skjønt hvordan jeg skulle bruke det bortsett fra å skrive et og annet innlegg. Hovedgrunnen til dette dårlige forholdet har bunnet i at jeg har sett alle mulighetene som har ligget her, på skjermen 30 cm fra trynet mitt, men ikke vært i stand til å utnytte de. For en utålmodig middeladrende dame med lett hissig temperament har dette vært frustrerende og uholdbart i lengden.

I sommer bestemte jeg meg derfor for å avslutte forholdet. Jeg ba tom B (kjæreste og datamann, red. anm.) om å slette hele faenskapet. Av en eller annen grunn jeg ikke husker ble ikke dette gjort med en gang, men jeg gikk i gang med å finne alternative hjemmesideløsninger med utgangspunktet: Det kan da vel for helvete ikke være så vanskelig (som jeg syntes WordPress hadde vært) for et vanlig oppegående menneske å lage seg en hjemmeside. Jeg lette og leste, og jo da, det finnes masse muligheter der ute, noen av dem enklere, noen tom for dummies, men så var det alltid et eller annet. For dyrt, for rart, ikke lett å tilpasse til mitt behov eller andre ting. Og så var det jo dette med domenenavnet da…

Lang historie kort (det toget har vel strengt tatt gått): Jeg endte opp med en vri av konklusjonen fra forrige avsnitt: Det kan da vel for helvete ikke være så vanskelig å lage seg sin egen hjemmeside av den man allerede har. En datakyndig venninne minte meg på at det er noe som heter youtube, og jeppsi peppsi: Der fant jeg kurs i WordPress.

Så et par måneder nå har jeg sittet foran pc’n med pad’en ved siden av, og fulgt et trinn for trinn kurs med en vennlig og alltid oppmuntrende og lærer, og sett 30 sekunder, stoppet og gjort selv, sett 30 sekunder til, gjort selv og… dere skjønner hvor jeg vil. Jeg fullførte aldri kurset, for etter hvert som jeg gradvis forsto selve oppbyggingen ble det stadig enklere, og snart var det i grunnen bare snakk om å legge inn de timene som skulle til for å redigere og få opp alle bilder i alle gallerier.

Noe av kunsten viste seg å være å velge riktig mal, og jeg bytta bort den gamle med en ny. Dermed slettet jeg også alt det gamle og fikk en ekte ny start. Malen ble valgt bla fordi den er fin å lage gallerier med, men jeg har også lært meg å trives med blokk-systemet som denne malen (og masse andre) bruker.

Og nå… Jeg har ikke hatt sånn mestringsfølelse på flere år. Det er kanskje ikke verdens mest fancy side, den har ikke alle funksjonaliteter i verden, men den har alt jeg ønsker den skal ha, den er funksjonell, den ser ut slik jeg vil og sist men ikke minst: Den er laget av meg, oppdateres av meg og eies av meg 🙂